Det Norske Akademis Ordbok

ros

ros 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; rosen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rosen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ro:s]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til rose
BETYDNING OG BRUK
1 
det å rose
2 
rosende, anerkjennende uttalelse
; anerkjennelse
 | jf. lovord
EKSEMPLER
  • gi, få, fortjene ros
  • være, tjene til ros
  • si noe til ros
  • ris og ros
SITATER
  • hvad man end kan sige til ros for en slig fremgangsmaade
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 109)
  • bedre skjenn av en vis enn ros av et dårlig hode
     (Herman Wildenvey Samlede Dikt I (1957) 280)
  • [han] ga meg sjelden eller aldri verken ros eller oppmuntring
     (Kurt Sweeney Kjegler LBK 2008)
  • han tålte ros dårlig og smiger enda verre
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
  • du skal … ha ros for å følge opp alle spor
     (Hans Olav Lahlum Kameleonmenneskene LBK 2013)