Det Norske Akademis Ordbok

selvpisking

selvpisking 
substantiv
ETYMOLOGI
annet ledd verbalsubstantiv til piske, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å piske seg selv (som ledd i askese)
; flagellasjon
SITATER
  • hun forblev altid en fiende av selvpisking, klosterophold, valfarter og proecssioner
     (Irma Gram Catharina av Medici 209 1927)
  • spøkefullt
     
    [vintersporten] er et ektefødt barn av puritanismen, pietismen og kalvinismen, og er i slekt med selvpisking og lignende eksesser
     (Odd Selmer Og verden var som ny LBK 1992)
  • verken kunstens gleder, eremittens selvpisking eller den revolusjonæres verdensforbedring kan nøytralisere virkelig elendighet
     (Trond Berg Eriksen Freuds retorikk 49 1991)
1.1 
psykologi
 flagellasjon
2 
overført
 (åndelig) selvplageri
SITATER
  • det kom en messende monoton selvpisking over Lebedeff
     (Nordahl Grieg Ung må verden ennu være 291 1938)
  • klimaks i hans [rollefigurens] eksalterte tale er selvpisking og selvanklage
     (Erik Bjerck Hagen Livets overskudd 204 2013)