selvovervinnelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd overvinnelse
BETYDNING OG BRUK
overvinnelse av en selv, ens egen lyst eller tilbøyelighet,
ens egen naturlige følelse
SITATER
-
det kristne selvovervindelsens og medlidenhedens ideal
-
[der] skulde nogen selvovervindelse til, forat indse sin egen overflødighed
-
for Beethoven består denne frihet i stadig selvovervinnelse
-
den protestantiske og pietistiske selvovervinnelsen
-
jf.