Det Norske Akademis Ordbok

overvinnelse

overvinnelse 
substantiv
BØYNINGen; overvinnelsen, overvinnelser
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til overvinne, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
det å overvinne(s)
; indre kamp
SITATER
  • det lykkedes ham med nogen overvindelse
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 133 1882)
  • det skal ikke liten overvindelse til at omvende sig saa
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 109 1917)
  • en sleskhet så generende og utrolig, at det var en overvinnelse å ta imot hånden han rakte meg
     (Jens Bjørneboe Før hanen galer 44 1952)
  • et ansiktsuttrykk som avslørte et desperat håp om overvinnelse av alle grå hverdager
     (Tove Nilsen Kreta-døgn LBK 2003)