Det Norske Akademis Ordbok

selvoppnevnt

selvoppnevnt 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd perfektum partisipp av oppnevne
BETYDNING OG BRUK
som har oppnevnt, utpekt seg selv
SITAT
  • hun har kretset omkring sorgen og om de reelt og potensielt lidende med en standhaftighet som om hun skulle ha planlagt en tilværelse som nonne eller som en slags selvoppnevnt helgen
     (Espen Haavardsholm Ikke søkt av sol LBK 1994)