selvkjærlighet substantiv MODERAT BOKMÅLen genus maskulinum (femininum) ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM BETYDNING OG BRUK 1 (naturlig) kjærlighet til en selv SITAT den best forståtte selvkjærlighet fører i siste instans til samfundsånd (Lorentz Eckhoff Adelsmannen 96 1938) 2 egenkjærlighet ; egoisme ; det å være selvkjær SITATER med selvkjærligheten kommer ufordrageligheten, som igjen avler dømmesyke og hovmod og alt, som ondt er (Gabriel Scott Kilden 178 1918) gjennom hele livet hadde han [Augustin] gjort sine erfaringer med den onde vilje og menneskenes selvkjærlighet (Trond Berg Eriksen Augustin 280 2000)
