Det Norske Akademis Ordbok

egoisme

egoisme 
substantiv
BØYNINGen; egoismen
UTTALE[ego-i´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk égoisme, avledet av latin ego; jf. suffikset -isme
BETYDNING OG BRUK
holdning, handlemåte som (bare) tar sikte på egen fordel
; egenkjærlighet
SITATER
  • rigmændenes og høires egoisme
     (Hans E. Kinck Vaarnætter 34 1901)
  • jf.
     
    min kunst er en selvbekjennelse. Altså en slags egoismus [sier Munch]
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 388 1996)
  • det er blitt mer egoisme blant bilførere de siste årene
     (dt.no (Drammens Tidende) 02.07.2008)
  • for Nansen fantes det nå bare to veier, enten egoisme eller altruisme
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)