selvherlig
adjektiv
MODERAT BOKMÅLselvherlig 
nøytrum
selvherlig
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk selbstherrlich, avledet av Selbstherr 'fri,
uavhengig person, person som er sin egen herre'; jf.
suffikset -lig
BETYDNING OG BRUK
sjelden
som er sin egen herre, er uavhengig av andre
; suveren
SITATER
-
den stridbare motsier, den stridslystne angriper, den fanatisk selvegne og selvherlige individualitet| om Knut Hamsun
-
i sin selvherlige underbevissthet arbeider hun med en presisjon som vi i en annen og mindre affære måtte karakterisere som beundringsverdig
-
en ny selvherlig, aristokratisk borgertype