Det Norske Akademis Ordbok

selvhenrykkelse

selvhenrykkelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd henrykkelse
BETYDNING OG BRUK
det å være henrykt over seg selv
; sterk selvtilfredshet
SITAT
  • direkte forkjælet av sin mor, ikke mindst forkjælet av sig selv med en strålende selvhenrykkelse
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 100 1929)