selverklært
adjektiv
ETYMOLOGI
annet ledd perfektum partisipp av erklære
BETYDNING OG BRUK
som har erklært seg selv som (noe(n) med en bestemt egenskap)
SITATER
-
den selverklært ukyndige Egil Falck Andersen
-
som selverklært språklig «danoman» har [Jens Bjørneboe] et annet forhold til norskheten enn nynorskinger og samnorskinger(Tore Rem Sin egen herre 261 2009)
-
en selverklært stuegris(Helene Uri Hålke 61 2016)