Det Norske Akademis Ordbok

selvdigger

selvdigger 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; selvdiggeren, selvdiggere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
selvdiggeren
ubestemt form flertall
selvdiggere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av digge med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 person som dyrker seg selv
; selvopptatt, selvgod person
SITATER
  • selvdigger, din jævla selvdigger!
     (Jan Erik Vold Kykelipi 12 1969)
  • [jeg ønsker meg] ingen svekling eller mammadalt, men heller ingen selvdigger
     (Dagbladet 1974/282/21/1)
  • ikke lat som om du ikke har sett det, sjøldigger
     (Jon Michelet Thygesens terrorist 76 1989)
  • [han] tror han er best, men han er jo en sjældigger også da
     (rb.no (Romerikes Blad) 29.07.2004)