digge
verb
MODERAT BOKMÅLdigget, digget, digging 
preteritum
digget
perfektum partisipp
digget
verbalsubstantiv
digging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[di`g:ə]
ETYMOLOGI
fra engelsk dig, grunnbetydning 'grave', som slanguttrykk
tidligere også i betydningen 'like, sette pris på', nå oppfattet som gammeldags i engelsk i denne
betydningen; av germansk opprinnelse; muligens beslektet med dike
BETYDNING OG BRUK
1
muntlig
sette pris på
; like
; elske
SITATER
-
du kommer til å digge det – helt sikkert
-
[nordmennene] er så selvgode. De digger bare sine egne meninger(Aftenposten 1984/87/7/3)
-
det er språket og rytmen [i Bibelen] jeg digger
-
rotter er sånn. De digger ledninger(Marit Nicolaysen Svein og rotta går for gull 63 2000)
1.1
mest mht. musikk
nyte
; gi seg hen
SITATER
-
jeg tror ikke at 13–14 åringer forstår så mye av visene, de bare digger(Pax 1966/4/100/3)
-
straks han åpnet døra, kunne han høre stemmen til Eva-Britt nynne høyt og uhemmet slik bare de gjør som sitter og digger med øretelefoner og tror de er aleine
-
[NN] så ham stå … med lukkede øyne og nikke med hodet, han … digget!
2
refleksivt
digge seg
sjelden
ha det bra
; hygge seg
SITAT
-
skal Halvorsen [en tam rotte] sitte hjemme og råtne i buret sitt mens vi digger oss?(Marit Nicolaysen Svein og rotta på rafting 15 2001)
2.1
refleksivt
digge seg
føle glede, skadefryd (ved)
EKSEMPLER
-
det digga meg rått
-
det digga meg at han mistet bussen