Det Norske Akademis Ordbok

selvdø

selvdø 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
om dyr
 dø av sykdom eller alderdom (og ikke bli slaktet eller avlivet på annen måte)
SITATER
  • folk hugget ned av de smaa buskaper, de hadde haabet at kunne livberge, for at ikke fæet skulde selvdø
     (Sigrid Undset Kransen 296 1920)
  • gamle dyr selvdør i stillhet
     (Carl Hambro Utfor stryket 77 1964)
  • når en gris «sjøldauer» av ukjent årsak … blir den gravd ned på jordet
     (Aftenposten 1996/155/8/6)
     | jf. daue
  • [elgen] måtte ha falt om og selvdødd for en dag eller to siden
     (Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye LBK 2001)
2 
overført
 (langsomt, stille) opphøre å virke eller eksistere
SITATER
  • organisasjonen valgte … å selvdø, og dens arbeidsutvalg opphørte
     (Orientering 1969/9/5/2)
  • du selvdør i kjedsomhet og gru
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 86 1985)