Det Norske Akademis Ordbok

daue

daue 
verb
BØYNINGdauet, dauet
UTTALE[dæu`ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av dau; se død (adjektiv)
BETYDNING OG BRUK
dø
SITATER
  • du skal tage verden gemytligt og ræsonnere som saa: daue kan man altid
     (Arne Garborg Mogning og manndom I 157 (1885))
  • han er så gammel … han dauer vel snart
     (Tore Hamsun Knut Hamsun – min far 333 1952)
     | sitat av Knut Hamsun
  • klare seg ut av dette livet og over i et anna og bedre. Uten å daue altså
     (Torfinn Haukås Svindlere 190 1976)
  • man overlever ved hjelp av en mørk humor, for vi skal jo daue snart uansett
     (Øyvind Holen Groruddalen LBK 2005)