selvbeskuer
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd beskuer
BETYDNING OG BRUK
person som beskuer seg selv
; person som er opptatt med selvbeskuelse
SITAT
-
der var ingen ting i verden uten ham. Selvbeskuer. Selvforelsket