Det Norske Akademis Ordbok

beskuer

beskuer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; beskueren, beskuere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
beskueren
ubestemt form flertall
beskuere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[besku:´ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av beskue med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
litterært
 person som beskuer
; iakttager
EKSEMPEL
  • maleriet aktualiserer beskuerens fremmedgjøring
SITATER
  • beskuerens forestilling
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 392 1873)
  • de storrudede klæder kunde formelig slaa striber i beskuerens øine
     (Aftenposten 01.09.1915/5 Stein Riverton)
     | fra kjellerføljetongen «Tindebestigerklubben»
  • beskuerens øyenhøyde
     (Nic. Stang Kunstens vilkår i borgerrepublikken 68 1956)
  • maleren har portrettert seg selv … på en måte som forteller beskueren om hans subjektive posisjon i forhold til begivenheten
     (Karin Sveen Klassereise 83 2000)
  • når naturen …viser all sin brogede rikdom … tvinges beskueren til beundring
     (Margit Harsson Stein LBK 2000)