Det Norske Akademis Ordbok

selvbebreidelse

selvbebreidelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
bebreidelse som noen retter mot seg selv
SITATER
  • [han var] nedbøiet af anger og selvbebreidelse
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 158 1858)
  • den dag fødtes selvbebreidelsen i hans sjæl
     (Lorentz Eckhoff Paul Verlaine og symbolismen 82 1923)
  • noen er genetisk disponert for utvikling av avhengighet … Ut ifra mine observasjoner, tror jeg de barna som har blitt voksne og likevel fått det til, har unngått selvbebreidelse
     (Klassekampen 22.02.2013/1/25)