selskapelig
adjektiv
MODERAT BOKMÅLselskapelig 
nøytrum
selskapelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[selska:´p(ə)li]
BETYDNING OG BRUK
1
om person (eller dyr)
som søker andres selskap, samvær (eller er preget av slik
søken)
; sosial
SITATER
-
ingen selskabelig berørelse mand og mand imellem
-
[ålen er] ingen selskabelig fisk, og gaar aldrig i flok eller stim
-
mennesket er som bekjendt et av de mest selskabelige væsener i naturen
-
alle som kjente Kant på denne tiden, fremholdt at han var en selskapelig og forekommende natur(Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
-
Mack overgikk seg selv i selskapelig jovialitet og lot latteren runge
-
det var kaier, … selskapelige vesener av ravneslekten
-
Brahms er et selskapelig anlagt menneske, han trives best i lag med andre(Dag Østerberg Brahms LBK 2003)
2
som gjelder selskap og selskapsliv
EKSEMPLER
-
selskapelig sammenkomst
-
selskapelig samvær
SITATER
-
[han har] mange selskabelige talenter
-
[Brahms] spilte ofte valser i selskapelig sammenheng(Dag Østerberg Brahms LBK 2003)
-
familien Fetts hjem var gjestfritt og selskapelig(Kristin B. Aavitsland Harry Fett 37 2014)
2.1
kjennetegnet av overdådig selskapsliv, flotte selskaper
EKSEMPEL
-
leve selskapelig
SITATER
-
det var jo aftalen, at vi skulde leve selskabeligt. Føre hus
-
Skien var i mine barneår en overmåde livsglad og selskabelig by
-
ekteparet holdt stort hus og førte et selskapelig liv i høy stil(Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
-
i veggene ligger velkomstropene og avskjedshylene, ekkoer fra Jens og Nøstes store selskapelige hus(Marianne Fastvold Feid og pyntet LBK 2003)