selen
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; selenet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
selenet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sele:´n]
ETYMOLOGI
betegnelsen dannet av den svenske kjemiker Jöns
Jacob Berzelius (1779–1848) som oppdaget stoffet i 1818, til gresk selene 'måne', motstykke til betegnelsen på det beslektede stoffet tellur
BETYDNING OG BRUK
kjemi
grått, ikke-metallisk grunnstoff (chalkogen) som er livsnødvendig (en av naturens kraftigste
antioksidanter), og som brukes i bl.a. fotoceller og likerettere
| kjemisk symbol Se
SITATER
-
en lysstråles innflytelse på stoffet seléns elektriske ledeevne
-
rødt glass [fremstilles] ved tilsetning av gull, kobber og selen
-
jordsmonnet i Norden er i forhold til resten av verden fattig på selen(Bergens Tidende 1985/45/45/4)