tellur
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; telluret 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
telluret
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[telu:´r]
ETYMOLOGI
til latin Tellus 'Jorden'
BETYDNING OG BRUK
kjemi
grunnstoff som har både metalliske og ikke-metalliske
egenskaper, og som danner skjøre krystaller med metallisk glans, brukt
som legeringsgrunnstoff (særlig til
kobber og stål) og som bestanddel i halvledere (elektroniske komponenter)
| kjemisk symbol Te
SITAT
-
i løpet av de senere årene ser det ut til at konsentrasjonene av enkelte metaller som gallium, tellur og wolfram har økt [i norske innsjøer](miljostatus.no 02.07.2014)