selbuvante
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd etter stedsnavnet Selbu; navn på kommune i Trøndelag, hvor votte-/vantetypen er blitt strikket,
ikke minst for salg, siden midten av 1800-tallet
BETYDNING OG BRUK
også håndarbeid
SITAT
-
[han] har klippet fingrene av et par selbuvanter