Det Norske Akademis Ordbok

sekvestrator

sekvestrator 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; sekvestratoren, sekvestratorer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sekvestratoren
ubestemt form flertall
sekvestratorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sekvestra:´tor]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra senlatin sequestrator, avledet av latin sequestrare; se sekvestrere
BETYDNING OG BRUK
jus, nå sjelden
 person som begjærer en sekvestrasjon, en midlertidig beslagleggelse
SITAT
  • salget er fremmet på anmodning av skipets sekvestrator
     (Aftenposten 26.11.1953/8)