sekvestrere
verb
BØYNINGsekvestrerte, sekvestrert, sekvestrering 
preteritum
sekvestrerte
perfektum partisipp
sekvestrert
verbalsubstantiv
sekvestrering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sekvestre:´rə]
ETYMOLOGI
fra senlatin sequestrare, av latin 'betro, overgi, utskille,
fjerne'
BETYDNING OG BRUK
jus, nå sjelden
beslaglegge midlertidig (omstridt gjenstand eller pengesum)
SITAT
-
saasom mine skrifter, der ved en placat [dvs. (kortere) lov] af 5te juli 1805 vare sequestrerede, ikke ved bemeldte dom bleve confisquerede, saa ansøgte jeg om, at tilbagebekomme samme [dvs. få dem tilbake](Hans Nielsen Hauge Beskrivelse over Hans Nielsen Hauges Reiser, vigtigste Hendelser og Tildragelser 68–69 1816)