halleluja
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; hallelujaet, hallelujaer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
hallelujaet
ubestemt form flertall
hallelujaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[halelu:´ja], når metret krever det, også [hale:´luja]
ETYMOLOGI
substantivering av halleluja (interjeksjon)
BETYDNING OG BRUK
1
SITATER
-
nærmere de stedse komme … under højt halelujah!
-
maskiner, fyllebrøl og halleluja fylte dalen
-
[hun kunne] ha fulgt kokka til messe i metodistkirken eller kjøkkenpiken til halleluja i Shembesektens menneskevarme gudshus| hallelujamøte
2
kirkevesen
innslag i (katolsk) messe som innledes med ordet halleluja, alleluia og fremsies eller synges før (og etter) evangelielesning
EKSEMPEL
-
halleluja og evangelieverset er blant tekstene som utgjør en uavhengig ritus i messen