sekund
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; sekundet, sekunder 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
sekundet
ubestemt form flertall
sekunder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[seku´n:]
ETYMOLOGI
jf. tysk Sekunde, fra middelalderlatin (pars) secunda
minuta, grunnbetydning 'annen forminskelsesgrad', dvs. 1/60 av et minutt; se minutt
BETYDNING OG BRUK
2
som tidsmål
2.1
1/60 av et minutt
EKSEMPLER
-
komme et par sekunder for sent
-
hjulet gjør ti omdreininger i sekundet
-
vite tiden på sekundet, med et sekunds nøyaktighet
SITATER
-
jeg fikk løpe mine 60 meter på ni og to tiendels sekunder
-
klokka tikket halve sekunder ut i det nakne rommet
-
noen sekunder seinere var han død
-
for døgnflua teller hvert sekund(Lars Elling Fyrstene av Finntjern 5 2022)
2.2
svært liten (eller den minst tenkelige) tidslengde
; svært kort (det minst tenkelige) tidsrom
SITATER
-
mig skulde en slet avis bringe til at kvæle en sekund med ærgrelse?
-
så fridde jeg, jeg havde ikke tænkt på det et sekund i forvejen
-
drømmere, hvis skjønne ord lyder et kort sekund
-
fruen glodde usjenert på Merete et langt sekund
-
det var fristende å ta et skritt tilbake fra vinduet et lite sekund for heller å se det romantiske dramaet på tv-skjermen(Abid Raja Min skyld 19 2021)
2.3
nærværende korte øyeblikk
SITATER
-
foreldet, i maskulinumløgnen kun sekunden vinder
-
jeg lever i det vårlige sekund
UTTRYKK
i samme sekund
| foreldet i sekunden
i samme øyeblikk
-
foreldet, i maskulinumen eg kun af et skjær … i sekunden atter borte
-
jeg [visste] i samme sekund at Efraim var vekk
på sekundet
muntlig
på øyeblikket
; øyeblikkelig
-
jeg kommer på sekundet
-
hans tro vil fordufte på sekundet som om det aldri hadde eksistert noen tro i ham(Bertrand Besigye Svastikastjernen 55 2004)