Det Norske Akademis Ordbok

sekularitet

sekularitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sekulariteten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sekulariteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sekularite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. tysk Säkularität, fransk sécularité, engelsk secularity; fra middelalderlatin saecularitas, avledet av latin saecularis (genitiv saecularitatis); jf. sekulær og suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
(samfunns)syn, tilstand som ikke grunner seg på religion
; det å være sekulær
; verdslighet
SITATER
  • stigende sekularitet og konturløs religiøsitet hører sammen
     (VG 27.01.1961/3)
  • mange tyrkere vil ha mer sekularitet og større grad av frihet
     (Fremover 30.10.2020/7)
  • Frankrikes sekularitet – laïcité – er unik: Republikkens verdier skal være suverene og religion en privatsak
     (Aftenposten 30.11.2020/30)