sekularisere
verb
MODERAT BOKMÅLsekulariserte, sekularisert, sekularisering 
preteritum
sekulariserte
perfektum partisipp
sekularisert
verbalsubstantiv
sekularisering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sekularise:´rə]
ETYMOLOGI
fra fransk séculariser, avledet av latin saecularis (adjektiv); se sekular; jf. suffikset -isere; se også sekularisasjon
BETYDNING OG BRUK
1
kirkevesen, især om eldre forhold
gjøre (kirkelig eiendom eller formuerett) verdslig
EKSEMPEL
-
sekularisert kirkegods
2
især som verbalsubstantiv eller adjektivisk perfektum
partisipp
verdsliggjøre ved å begrense religionens betydning og
påvirkning
EKSEMPEL
-
et sekularisert samfunn
SITATER
-
kirken må ikke sekulariseres, eller for å bruke det Nye Testaments uttrykk, den må ikke skikke sig like med den verden(Kirke og Kultur 1938/459 Einar Molland)
-
middelalderens åndelige og kulturelle enhet var tilintetgjort, … også ved renessansens tydelige sekulariserende tendens(Kunst og Kultur 1957/201 Kåre Langvik Johannessen)
-
ved å sekularisere seg selv mente mennesket å verne sin integritet overfor Gud og kirken
-
forsynstroen blir sekularisert til historisk fremskrittstro
-
«sekulariserte» mennesker uten kirketilhørighet
-
en prosess av sekularisering og rasjonalisering
-
de var jøder, men de var sekulariserte jøder
-
vi [er] et stykke på vei mot sekularisering, … gudene har falt fra himmelen(Torgrim Eggen Jern LBK 2010)