Det Norske Akademis Ordbok

sekteriker

sekteriker 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; sekterikeren, sekterikere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sekterikeren
ubestemt form flertall
sekterikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sekte:´rikər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til sekt og sekterisk; jf. suffikset -iker
BETYDNING OG BRUK
religion, sjelden
 sekterer
SITAT
  • vanskelig har nogen inderligere, smærteligere fornemmet kristendommens paradox end denne frie tænker og nidkjære sekteriker [Blaise Pascal]
     (Nils Kjær Essays 105 1895)