sekret
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; sekretet, sekreter 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
sekretet
ubestemt form flertall
sekreter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sekre:´t]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin secretum, substantivering av latin secretus (nøytrum secretum), perfektum partisipp av secernere 'utskille'; jf. tysk Sekret
BETYDNING OG BRUK
1
fysiologi
væske (f.eks. spytt, magesaft) som utskilles fra kjertel
og har betydning for organismens funksjoner
| jf. ekskret
SITAT
-
de hadde gitt seg hensynsløst hen til hverandre, flettet fingre og blandet sekreter, spytt, sæd og den blanke oljen som bare sev og sev fra de oppkommene hun hadde inni seg
1.1
medisin
væske som avsondres fra sår
SITAT
-
hendene er fulle av søl og krem og blod og sekreter(Ingeborg Arvola Grisehjerter LBK 2011)
2
botanikk
væskelignende stoff (f.eks. harpiks, eterisk olje) som
skilles ut av visse plantecellegrupper
SITAT
-
hun hadde de siste dagene vært ivrig opptatt med å analysere sekreter fra en nyoppdaget kannebærerart(Gert Nygårdshaug Chimera LBK 2011)