ekskret
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; ekskretet, ekskreter 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
ekskretet
ubestemt form flertall
ekskreter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ekskre:´t]
ETYMOLOGI
fra latin excretum, perfektum partisipp av excernere 'utskille'
BETYDNING OG BRUK
fysiologi
sluttprodukt fra stoffskiftet, som kroppen utskiller (bl.a.
urin, avføring, svette)
| jf. sekret
SITAT
-
uttak av blod og oppsamling av naturlige sekreter og ekskreter [fra forsøksdyr](lovdata.no 1996)