Det Norske Akademis Ordbok

seise

Likt stavede oppslagsord
seise 
verb
BØYNINGseiset, seiset, seising
UTTALE[sæi`sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
muligens forkortet form av kapseise; jf. også dialektalt seise 'slenge, slå (til)'
BETYDNING OG BRUK
muntlig, nå sjelden
 velte, falle overende
; falle
SITATER
  • hun deiset, han seiset, saa fjærene føk
     (Andreas Jynge Viser og vers 70 1896)
  • åpner jeg skapet, seiser tomflaskene ut lagvis
     (Gunnar Larsen Bull 57 1938)