seise
verb
UTTALE[sæi`sə]
ETYMOLOGI
fra nedertysk seisen eller nederlandsk seizen,
fra engelsk seize, grunnbetydning 'gripe'; jf. seising
BETYDNING OG BRUK
1
sjøfart
binde fast
; surre sammen med tau eller line
SITAT
-
[guttene] bauter sig frem [på dekket] for å få fiskeredskapene seiset
2
stryke lim- eller lakkløsning e.l. på porøs flate (før
maling)
SITAT
-
våtromsmembraner seises med kokende bek(Thure Erik Lund Tanger 106 1992)