Det Norske Akademis Ordbok

seilas

seilas 
substantiv
BØYNINGen; seilasen, seilaser
UTTALE[sæila:´s]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk segelacie, til segelen 'seile', med romansk endelse
BETYDNING OG BRUK
1 
det å seile (en enkelt gang)
; seiling
; seiltur
EKSEMPLER
  • frisk seilas
  • en strabasiøs seilas
SITATER
  • stjernebilleder, som I skulde rette eders sejlads efter
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 252 1873)
  • etter tre måneders seilas, hvor de rundet Kapp det gode håp, kom de etter hvert til Ostindien
     (Thure Erik Lund Uranophilia LBK 2005)
  • overført
     
    hun ventet på at hennes ektemann [skulle] vende tilbake fra den dristige seilasen mot erkjennelsens ytterste farvann til hennes lune havn
     (Atle Næss Kraften som beveger LBK 1990)
1.1 
seilregatta
; kappseilas
EKSEMPEL
  • seilasene på Hankø, i OL
2 
det å ferdes med luftfartøy, især ballong eller luftskip
; luftseilas
 | jf. seile
3 
til dels spøkefullt
 det å sveve, fare gjennom luften
; luftseilas
 | jf. seile
EKSEMPEL
  • publikum fulgte ballongens seilas
SITAT