seigre
verb
BØYNINGseigret, seigret, seigring 
preteritum
seigret
perfektum partisipp
seigret
verbalsubstantiv
seigring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sæi`grə]
ETYMOLOGI
fra tysk seigern, avledet av Seiger, av middelhøytysk seigære, grunnbetydning 'vekt', avledet av seigen 'la synke'; beslektet med sige
BETYDNING OG BRUK
bergverk, metallurgi
smelte ut lettsmeltelig metall av et mer tungtsmeltelig
ved temperaturer mellom smeltepunktene for de to
| jf. seigerovn