seierverk
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; seierverket, seierverk 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
seierverket
ubestemt form flertall
seierverk
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sæi´ərværk]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk seigerwerk 'urverk', sammensatt av seiger '(vann- eller sand)ur', til middelhøytysk seigære 'vekt', og werk; jf. verk
BETYDNING OG BRUK
foreldet
SITATER
-
en reisende urmaker, som reparerte «seierverk»(Aftenposten 1936/641/3/2)
-
overførtarbeidets seierverk holder op at knirke