seiersmakt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
seirende makt, stat (etter
en krig)
SITATER
-
seiersmaktene diskuterte fredsbetingelsene [etter første verdenskrig](Hege Faust et al. Grunnbok i historie 327 2021)
-
seiersmaktene hadde gitt lettelser i krigsskadeerstatningene [som Tyskland skulle betale](Ivo de Figueiredo Stormen I 270 2023)
-
etter krigen [dvs. annen verdenskrig] ble Østerrike okkupert og delt i fire av de allierte seiersmaktene, akkurat som Tyskland(Klassekampen 30.07.2025/15)
2
seirende makt
; stor kraft, styrke (som kan seire over noe annet)
SITAT
-
[Arthur Koester har] antydet at det bak jernteppet har oppstått en ny religion, en ny tro, med seiersmakt i seg