scrambler
substantiv
BØYNINGen; scrambleren, scramblere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
scrambleren
ubestemt form flertall
scramblere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skræ`mbl(ə)r]
BETYDNING OG BRUK
teknikk
elektronisk utstyr som forvrenger eller forstyrrer lyd-
eller billedsignaler
SITATER
-
Walkie Talkie med innebygd scrambler slik at ikke samtalene kan avlyttes(VG 07.04.1984/25)
-
deres telefon blir avlyttet, mens et utvalg av «scramblers» sørger for å gjøre telefonsamtalen uforståelig for uvedkommende(A-magasinet 17.11.1984/32)