score
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; scoren, scorer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
scoren
ubestemt form flertall
scorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skå:r]
VARIANTskår (skjult skåre)
BETYDNING OG BRUK
1
mest idrett
mål- eller poengstilling, særlig under eller etter en
konkurranse eller test
SITATER
-
Fredrikstad plusset pent på sin score ved blant annet et straffespark(Arbeiderbladet 1968/222/13/1)
-
2 beter, og en slett score(Dagbladet 1969/44/16/1)| om resultat i bridge
-
[Barcelona] går videre til semifinalen med en sammenlagt score på 5–4(Glåmdalen 1969/30/1/5)
-
oppnå en rekordhøy score
2
resultat ved testing
EKSEMPEL
-
oppnå en høy score i en test
SITATER
-
av alle med skåre 10 eller 9, altså de mest intelligente av årsklassene (ca. 4 %), hadde omkring 85% fortsatt sin skolegang ut over realskole(Tidsskrift for samfunnsforskning 1961/220)
-
dårlig score på en stor profileringsundersøkelse
-
evnetesten viste høy skåre(Nils Gullak Horvei Følg meg LBK 2012)
-
høy skår på personlighetstrekket nevrotisisme er forbundet med høyere risiko for dataspillavhengighet, mens høy skår på trekket planmessighet er forbundet med lavere risiko for dataspillavhengighet