Det Norske Akademis Ordbok

score

Likt stavede oppslagsord
score 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; scoren, scorer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
scoren
ubestemt form flertall
scorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skå:r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk score 'hakk, innsnitt, poeng'; samme ord som skår; jf. score (verb)
BETYDNING OG BRUK
1 
mest idrett
 mål- eller poengstilling, særlig under eller etter en konkurranse eller test
SITATER
  • Fredrikstad plusset pent på sin score ved blant annet et straffespark
     (Arbeiderbladet 1968/222/13/1)
  • 2 beter, og en slett score
     (Dagbladet 1969/44/16/1)
     | om resultat i bridge
  • [Barcelona] går videre til semifinalen med en sammenlagt score på 5–4
     (Glåmdalen 1969/30/1/5)
  • oppnå en rekordhøy score
     (Tom Henning Dalbak Spinn LBK 2000)
2 
resultat ved testing
EKSEMPEL
  • oppnå en høy score i en test
SITATER
  • av alle med skåre 10 eller 9, altså de mest intelligente av årsklassene (ca. 4 %), hadde omkring 85% fortsatt sin skolegang ut over realskole
     (Tidsskrift for samfunnsforskning 1961/220)
  • dårlig score på en stor profileringsundersøkelse
     (Linda Lai Dømmekraft LBK 1999)
  • evnetesten viste høy skåre
     (Nils Gullak Horvei Følg meg LBK 2012)