Det Norske Akademis Ordbok

scooter

scooter 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; scooteren, scootere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
scooteren
ubestemt form flertall
scootere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sku:´tər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk scooter, avledet av scoot 'fare, pile'; jf. suffikset -er; i denne betydningen forkortet form av snøscooter
BETYDNING OG BRUK
1 
motorsykkel med små hjul, lukket motorkasse og beskyttelse foran
SITATER
  • knallertene, scooterne og motorsyklene er nærmest blitt en plage langs landeveiene
     (VG 1953/267/9/1)
  • han [hadde] skaffet seg en scooter som han kjørte pikene hjem fra skolen med
     (Audun Briseid Oppvekst i Andeby 91 1971)
  • scooter eller moped
     (Dag Solstad 25. september-plassen 90 1974)
2 
snøscooter
SITATER
  • en scooter murrer litt i snøen og dør hen
     (Harald Sverdrup Fugleskremsel 23 1980)
  • [Hans Myrvang kjørte] bjerkeved hit med scooter
     (Ingvild H. Rishøi La stå (2015) 34)
3 
muntlig
 sparkesykkel