schwa
substantiv
BØYNINGen; schwaen, schwaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
schwaen
ubestemt form flertall
schwaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃva:]
ETYMOLOGI
via tysk Schwa, fra hebraisk
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap
redusert vokal (som i
lydskrift gjengis med omvendt e: ə)
EKSEMPEL
-
den siste lyden i «hoppe» er en schwa