schwa substantiv BØYNINGen; schwaen, schwaer genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall schwaen ubestemt form flertall schwaer UTTALE[ʃva:] ETYMOLOGI via tysk Schwa, fra hebraisk BETYDNING OG BRUK språkvitenskap redusert vokal (som i lydskrift gjengis med omvendt e: ə) EKSEMPEL den siste lyden i «hoppe» er en schwa
