schæferhund
substantiv
UTTALE[ʃe:´fər-]
ETYMOLOGI
fra tysk Schäferhund; første ledd Schäfer 'sauegjeter'
BETYDNING OG BRUK
stor, allsidig brukshund av en tysk rase med kileformet
hode, stående, spisse ører og rødbrun, lysegrå og svart pels
SITATER
-
vakter med gevær og schäferhund
-
glefsende schæferhunder og sirener som uler