Det Norske Akademis Ordbok

saumfare

saumfare 
verb
BØYNINGsaumfarer, saumfor, saumfart
ETYMOLOGI
sammensatt av saum og fare
BETYDNING OG BRUK
gå etter i sømmene
; undersøke nøye
SITATER
  • saumfare alle gjærder mot sau og gjeit
     (Per Mork Høstbrand 89 1918)
  • foreldet
     
    med store, troskyldige øine sømfor [elgkalven] skogen
     (Mikkjel Fønhus Der vildmarken suser 68 1919)
  • [de] saumfarer [båten] med øinene
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 158 1929)
  • foreldet
     
    han måtte stadig sømfare det han hadde hørt og sett av konsulen
     (Peter Egge Gjester 108 1931)
  • mor hennes … hadde det samme saumfarende blikket
     (Kristian Kristiansen Adrian Posepilt 249 1950)
  • budsjettet blir saumfart i minste detalj av Kongressens komitéer
     (Bjørn Jensen Mannen i Det hvite hus 97 1964)
  • blikket saumfarte rommet for en ledig plass
     (Zeshan Shakar Tante Ulrikkes vei 191 2017)
  • politiets spesialister og bombehunder saumfor kjøpesentrene
     (Tom Egeland Falken 327 2019)
  • han saumfarte de siste årene i tankene
     (Jan Kjærstad En tid for å leve 311 2021)