Det Norske Akademis Ordbok

saumfare

saumfare 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsaumfarer, saumfor, saumfart
presens
saumfarer
preteritum
saumfor
perfektum partisipp
saumfart
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av saum og fare
BETYDNING OG BRUK
gå etter i sømmene
; undersøke nøye
SITATER
  • saumfare alle gjærder mot sau og gjeit
     (Per Mork Høstbrand 89 1918)
  • foreldet
     
    med store, troskyldige øine sømfor [elgkalven] skogen
     (Mikkjel Fønhus Der vildmarken suser 68 1919)
  • [de] saumfarer [båten] med øinene
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 158 1929)
  • foreldet
     
    han måtte stadig sømfare det han hadde hørt og sett av konsulen
     (Peter Egge Gjester 108 1931)
  • mor hennes … hadde det samme saumfarende blikket
     (Kristian Kristiansen Adrian Posepilt 249 1950)
  • budsjettet blir saumfart i minste detalj av Kongressens komitéer
     (Bjørn Jensen Mannen i Det hvite hus 97 1964)
  • blikket saumfarte rommet for en ledig plass
     (Zeshan Shakar Tante Ulrikkes vei 191 2017)
  • politiets spesialister og bombehunder saumfor kjøpesentrene
     (Tom Egeland Falken 327 2019)
  • han saumfarte de siste årene i tankene
     (Jan Kjærstad En tid for å leve 311 2021)