Det Norske Akademis Ordbok

satiriker

satiriker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; satirikeren, satirikere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
satirikeren
ubestemt form flertall
satirikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sati:´rikər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter latin satiricus 'satiredikter'; jf. satirisk, satire og suffikset -iker
BETYDNING OG BRUK
1 
litteraturvitenskap
 dikter, forfatter av satirer
SITATER
  • de dikterne [Veirgil] nevner, er ikke bare alvorlige verdensforbedrere, men omfatter også satirikeren Horats
     (Trond Berg Eriksen Reisen gjennom helvete (2000) 112)
  • den engelske satirikeren Jonathan Swifts menneskeforakt og vane med å håne «sine landsmenn for deres narraktighet og ondskap»
     (Tore Rem Sin egen herre 532 2009)
2 
person som har anlegg for satire
; person som gjerne spotter og satiriserer
SITATER
  • satirikeren er en som ler av andre
     (Jan Erik Vold Entusiastiske essays 355 (1968))
  • Karl Kraus, Wiens evige Jeremias og apokalyptiske satiriker
     (Elsbeth Wessel Wien 271 1999)
  • å rokke ved det vante, på satirikerens vis
     (Tore Rem Født til frihet 127 2010)