Det Norske Akademis Ordbok

sarping

sarping 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sarpingen, sarpinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sarpingen
ubestemt form flertall
sarpinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sa`rpiŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Sarpsborg med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Sarpsborg i Østfold
SITATER
  • under stort optog og frygtelig spektakel bragtes [de] 2 sarpinger … i arresterne
     (Fredriksstad Tilskuer 19.03.1901/2/1)
  • det er ikke alle sarpinger som har greid å skaffe seg en Rolex mens de levde
     (Jon Michelet Hvit som snø 27 1980)
  • dialektalt
     
    vårmønstringen [er kun] for haldensere med amcar. Ser vi en særping, må vi nesten si ifra
     (Halden Arbeiderblad 25.04.2002)
  • selv om Østsiden kom sterkt tilbake mot slutten av omgangen, var det sarpingene som kunne gå til pause med ledelse 2–1
     (Fredriksstad Blad 31.12.2008/18)