Det Norske Akademis Ordbok

sannsigerske

sannsigerske 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sannsigersken, sannsigersker
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sannsigersken
ubestemt form flertall
sannsigersker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sa`nsigərskə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av sannsiger med suffikset -ske
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 spåkvinne
SITATER
  • Gerard fikk … Bernadotte til selv å gå til sannsigersken
     (Det norske folks liv og historie gjennem tidene VIII 434 Wilhelm Keilhau 1929)
  • [grekerne] satte sin lit til orakel-prestinnene, sannsigerskene, som kunne råde om fremtiden
     (Sissel Lange‑Nielsen Fra kosteskaft til konebil 32 1970)
  • et slags bur hvor man sperret inne horer, hekser, sannsigersker og drukkenbolter, for å prisgi dem til folkets spott
     (Elsbeth Wessel Wien 30 1999)