Det Norske Akademis Ordbok

sanning

sanning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sanningen, sanninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sanningen
ubestemt form flertall
sanninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sa`n:iŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av sann med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
sannhet
SITATER
  • det vil jeg for sanning sige
     (M.B. Landstad Sange og Digte af forskjellige Slags 305 1879)
     | for sant
  • hvis dette er sanning, som sanning det gaar, da ser man, hvad ende letsindighed faar
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 13)
  • den mand lever ikke længe. Det kan I forlade Jer paa, for det er en sanning, som er fast og urokkelig
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 283 1882)
  • snedkeren har sagt os sanningen allesammen
     (Vilhelm Krag Baldevin 99 1925)
  • sanningen er at jordbruket i årevis forsøkte sig på den nevnte linje
     (Nationen 1938/242/4/1)
  • der sa du reine og skjære sanninga
     (Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)
  • jeg vet sannelig ikke hva som er løgn og hva som er sanning
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
UTTRYKK
gudsens sanning
se gudsens