Det Norske Akademis Ordbok

sanksjonere

sanksjonere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsanksjonerte, sanksjonert, sanksjonering
preteritum
sanksjonerte
perfektum partisipp
sanksjonert
verbalsubstantiv
sanksjonering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[saŋkʃone:´rə], [saŋʃone:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk sanctionner, avledet av sanction; se sanksjon
BETYDNING OG BRUK
1 
jus, politikk
 gi sanksjon, godkjennelse
EKSEMPEL
  • Kongen sanksjonerer lovene
SITAT
  • man følte sig først på den sikre side når [Isabelle d’Estes] sanksjonerende dom var uttalt
     (A-magasinet 21.06.1930/6 Irma Gram)
2 
jus, politikk
 gå til, sette i verk sanksjon
; iverksette straffetiltak, tvangstiltak
EKSEMPEL
  • FN kan sanksjonere mot land som bryter FN-pakten
SITAT
  • brudd på en slik [foreslått] kontrakt [mellom flyktninger og norske myndigheter] skal sanksjoneres
     (Aftenposten 02.05.2019/8/4)
3 
reagere på noens adferd (ved å straffe eller belønne)
 | jf. sanksjon