Det Norske Akademis Ordbok

sanker

sanker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; sankeren, sankere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sankeren
ubestemt form flertall
sankere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sa`ŋkər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av sanke med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
især som sisteledd i sammensetninger
 person som sanker, plukker
 | jf. bærsanker, soppsanker
SITAT
  • sankere har … forsynt seg grovt av trendplanten ramsløk i naturreservatet i Ekebergskrenten – der det ikke er lov å plukke planter i det hele tatt
     (D2 28.05.2020)
2 
etnografi
 person av sankerfolk, dvs. stamme, folkegruppe som (foruten av jakt og fiske) livnærer seg av sanking av bær, røtter o.l., men ikke av jordbruk
 | jf. jeger- og sankersamfunn
SITATER
  • sankere, fangstmenn og jegere
     (Norsk kulturhistorie 1 20 1938)
  • i mesteparten av menneskehetens historie har vi vært jegere og sankere, men etter den siste istida begynte en overgang til korndyrking og husdyrhold
     (Jørgen Eliassen et al. Tidslinjer 1 + 2 14 2011)
  • steinalderen er fremdeles den lengste delen av menneskets historie … I nærmere 300 000 år levde menneskene som jegere og sankere, i små grupper
     (Hege Faust et al. Grunnbok i historie 10 2021)
  • jegerne og sankerne [var] avhengig av at de fant nye områder med mat når det ikke var mer å finne der de var
     (Kristin Gregers Eriksen et al. Arena 6. Samfunnsfag 65 2021)