sandtorging
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sandtorgingen, sandtorginger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sandtorgingen
ubestemt form flertall
sandtorginger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sa`ntårgiŋ]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Sandtorg med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Sandtorg i Troms